Teatrets Venner

Venneforening for Trøndelag Teater

Medlem av Landsforbundet Teatrets Venner - LTV

Trøndelag Teaters historie 1937 – 1989

Teatersjef Victor Huseby og teaterøkonomi

Ingen av Trøndelag Teaters 14 teatersjefer har sittet så lenge i sjefsstolen som Victor Huseby. Han begynte som teatersjef i 1951, og etter 15 år i sjefsrollen, avsluttet han i 1966. Da hadde Huseby vært ved Trøndelag Teater siden starten høsten 1937. 

Han begynte som forretningsfører, og den unike innsikten og erfaringen dette gav han i teaterøkonomi, fikk han svært god nytte av da han i 1951 gav etter for teaterstyrets ønsket om å tiltre som teatersjef.

Forholdene ved Trøndelag Teater og teatrets posisjon som kulturinstitusjon i Husebys sjefsperiode, var ikke som i dag. Huseby hadde kun en scene å holde styr på, nemlig den som nå kalles Gamle scene,  og ikke så mange ansatte. Konkurransen om publikummets fritid var også en ganske annen. Ved siden av kino, og kunstforeningen, ble det gitt konserter. Dessuten eksisterte Hjorten, samtidig som organisasjonslivet var rikt. Mot slutten av sjefstiden opplevde Huseby en viss konkurranse fra det nye mediet fjernsynet, som hadde kun en kanal og svært begrenset sendetid. Video var det ikke tale om. I en slik situasjon utgjorde teatret et meget sentralt innslag i byens kulturtilbudet, uten at de bevilgninger teatret mottok, var av tilsvarende størrelse. Men på en vellykket måte maktet Huseby å forene kunst og økonomi. Hvilke grep benyttet han seg av?

Utnyttelse av hver krone

At oppsetninger skulle produseres på billigst mulig måte, fremstod nærmest som et bud for Huseby. Av den grunn ble ressursutnyttelse og gjenbruk praktisert i høy grad. Nyinnkjøp satt langt inne, og måtte være absolutt nødvendig før de ble akseptert. Huseby la produksjonsplanene slik at det ikke forekom dager mellom to oppsetninger hvor teatret ikke hadde noe på plakaten. En kveld uten publikum i salen betydde tapte inntekter. Derfor skulle en premiere foregå kvelden etter siste forestilling på foregående oppsetning. Produksjonsintensiteten ble dermed forholdsvis høy på teatrets ene scene. Det ble vist fra 8 til 10 oppsetninger, og spilt om lag 330 forestillinger hver sesong Til tross for at Huseby disponerte kun en scene, opprettholdt han publikummets teaterinteresse ved å tilby mange oppsetninger og forestillingskvelder. 

Operetter fast innslag

Men selve clouet i Husebys vellykkede kombinasjon av kunst og økonomi, lå i vårsesongens operette eller musikal. Den ble et fast repertoarinnslag og tradisjon, og var et like sikkert vårtegn som meldinger om trekkfugler og funn av leirfivel. For både han og publikum ble vårens operette eller musikal et ”must”. Intet ble da heller spart for å gjøre disse oppsetningene attraktive. Gjester ble engasjert i hovedroller, nordisk instruktører stod for regien, nye kostymer ble sydd, rekvisitter anskaffet, og om nødvendig ble det anlagt en praktfull scenografi.

Den uten tvil største operettesuksessen i Trøndelag Teaters historie, og som Huseby opplevde, var Sommer i Tyrol våren 1955. ”Tindrende festlig”, ”Formidabel suksess” skrev pressen, og gav Eva Lunde og Henki Kolstad strålende omtaler. Det ble Tyrolersommer i teatret hvor ståplasser ble benyttet for å tilfredsstille etterspørselen. Etter 81 forestillinger med over 32.000 publikummere og fullt hus hver kveld, kunne Huseby tilfreds konstatere at ”Dette er en fest og glede vi alltid vil minnes.” 

En minnerik opplevelse ble også My Fair Lady i 1963. Anita Thallaug og Georg Løkkeberg gjestet i hovedrollene som Eliza og professor Higgins, og teatrets egen Kristian Hefte spilte Alfred Peter Doolittle. I orkestergraven var et orkester på 16 mann, og på scenen var femti medvirkende til stede samtidig. Kritikkene var overveldende, og oppsetningen gikk 75 ganger for over 29.000 tilskuere, som innebar et belegg på 99%. Usedvanlig stor oppslutning opplevde Huseby også på Den glade enke i 1966, Annie get your gun i 1962 og Victoria og hennes husar i 1958. Hver av disse gikk over 60 ganger, og hver samlet over 20.000 tilskuere.

Etter å ha hatt Trøndelag Teater som arbeidsplass siden 1937, kjente Huseby byens teaterpublikum, og hva det ønsket. Han følte seg rimelig sikker på at teatret ville tjene inn utgifter til en oppsetning han påkostet litt ekstra. Både teatret og publikummet hadde stor glede av at teatersjef Huseby i teaterdriften fulgte sitt overordnet prinsipp som bestod i å kombinere kunstnerisk kvalitet med fast økonomistyring.