Fra markeringen av 80-årsminnet – Henry Gleditsch

Fredag 07. oktober ble det holdt en markering på Trøndelag Teater i forbindelse med at det er 80 år siden teatersjef Henry Gleditsch ble henrettet. Rundt 40 stykker hadde møtt opp denne formiddagen, og  leder Eirik Lien fra Teatrets venner holdt tale på vegne av teaterpublikum og venneforeningen. Lien omtalte Gleditsch som “et forbilde for fri tanke og modig holdning”. Du kan lese hele talen her.

 

Henry Gleditsch (1902-1942)

Henry Gleditsch satte opp Vildanden på Trøndelag Teater høsten 1942. Det var neppe tilfeldig. Stykket kan både da og nå leses og sees som en lignelse på hva sannhet er, hva som kan
gjemmes bort i livsløgner, uforstand, villfarelser og ugjerninger – bevisste og ubevisste. Det er et teaterstykke som særlig i 1942 viste et bilde – for den som vil se det – på hvordan den
invaderende og okkuperende makta laget sin egen virkelighet, den som skulle være herskende.

Henry Gleditsch satte seg selv i rollen som dr. Relling. Rollen er i mine øyne den eneste i stykket – kanskje ved siden av Hedvig – som gjenspeiler fornuften, en forståelse av hva som
er sant, hva som er realistisk – og synliggjør både løgner og livsløgner. Dr. Relling er den som ser sammenheng mellom hendelser og resultat, som ser hva den «ideale fordring» fører til.
Slik går det an å se dr. Relling som en av hovedrollene. Rolletildelinga var nok heller ikke tilfeldig.

Henry Gleditsch var bevisst på hva teatret kunne brukes til – hvordan meninger, sannheter og løgner kunne framstilles og gis en tydelig markering. Et teaterpublikum ville forstå det i
den situasjonen byen var i – og slik Henry Gleditsch hadde markert sin motstand gjennom bruken av Trøndelag Teater. Dagen før den forbryterske og kyniske arrestasjonen med den påfølgende menneskeforaktende og iskalde henrettelsen av Henry Gleditsch som et av de 10 såkalte sonofrene var det generalprøve på Vildanden. Det ble tatt bilder på generalprøven. På et av
dem står Henry Gleditsch i markert positur, rolig og konsentrert med innlevelse som dr. Relling – en innlevelse nok byens teaterpublikum var vant med å se ham og slik de kjente
ham, etter han hadde vært en markert teatersjef i 5 år. På bildet ser det ut som han nyter rollen.

Han visste hva han kunne tilføre den, med den dagsaktuelle situasjonen som inspirasjon. Hadde han en forutanelse av hva som kunne skje? Han visste at slik han brukte teatret aktivt
som motstandsvåpen, hadde han – midt sagt – terget den lokale tyske okkupasjonsmakta og stod lagelig til for hogg fra dem. Han forstod kanskje at noe var på gang; han hadde fått
signal om at han måtte komme seg av gårde, ut av landet. Han gjorde ikke det. «Da tar de bare en annen», svarte han dem da. Han ville stå for det han mente og arbeidet for, og ikke
la andre lide for det han stod for.

Vildanden ble spilt noen ganger utover høsten 1942, men med en annen som dr. Relling. Alle forestillingene ble avslutta uten applaus, men med at alle i salen reiste seg, stod tause og
gikk så rolige ut av salen. Trøndelag Teaters publikum var stolt av sin teatersjef, men savnet ham og ville vise ham en verdig og tydelig respekt. Vildanden bør settes opp ofte ved Trøndelag Teater. Både til minne om Henry Gleditsch, om hendelsen i oktober 1942 og for å minne oss på hva Henry Gleditsch stod for og hvordan han brukte teatret som et aktivt og meningsbærende motstandsvåpen. Og hver gang bør vi – ansatte ved teatret og publikum – bli påmint når Vildanden første gang ble satt opp på Trøndelag Teater, hvorfor det ble satt opp, hvem som var teatersjef og hvorfor nettopp han hadde rollen som dr. Relling.

Det er den fineste måten vi kan hedre Trøndelag Teaters første teatersjef på, hans konsekvente holdning, hans mot og uselviskhet. Da kan vi stadig bli påmint Trøndelag Teaters dramatiske historie og hva som er ekte lederskap. Vi vet at dagens teater uten fare for sensur og represalier kan løfte fram problemstillinger, sette dem under debatt og vise holdninger. Om det får motbør, tåler teatret det. Henry Gleditsch visste at slik var det ikke i 1942 – men gjorde det likevel og måtte bøte med livet for det. Så derfor hilser jeg fra Trøndelag Teaters teaterpublikum og venneforeninga med å si: du var og er et forbilde for fri tanke og modig holdning – og vi glemmer deg ikke, Henry Gleditsch!

Eirik Lien