Ridder Blåskjegg – en folkelig opera

Selv om Gamle scene egentlig er en gammel operascene, vet jeg ikke om jeg noen gang hadde forventet meg å se opera der, på Trøndelag Teater. Det har jeg nå gjort. Idet jeg satte meg ned i salen, med et fancy programblad og et hvitvinsglass i hånden, var jeg ganske usikker på hva jeg skulle forvente meg. Kom jeg til å forstå noe? Hva var det logisk å forvente?

Først som sist kan jeg meddele at jeg aldri har vært i operaen før. Jeg har sett opptak av opera, men aldri selv sittet i salen. Jeg følte meg derfor veldig ydmyk og amatørmessig der jeg satt i det røde setet. Jeg hadde lest at Ridder Blåskjegg skulle være en komedie, men hvor folkelig kan det være når det både er på fransk og i formatet opera, to av de mest høykulturelle faktorene jeg vet om? Etter å ha sett forestillingen, kan jeg meddele: ganske så folkelig.

Operaen Ridder Blåskjegg, eller Raoul Barbe Bleu som den originalt heter, baserer seg på et eventyr og handler om Isaure som får tilbudet om å gifte seg med adelsherskeren Raoul, mens hun egentlig er forlovet med sin kjære Vergi. Raoul viser seg å være en maktsyk hersker som ikke liker nysgjerrige kvinner, noe Isaure oppdager når hun åpner en forbudt dør og finner likene av hans tre forrige koner. Den enkle fabelen er et godt utgangspunkt, og det var nok smart å velge Ridder Blåskjegg som et nokså lett og publikumsvennlig møte med opera. Forestillingen var tekstet på norsk, og med den enkle fabelen var det ekstra enkelt å følge historien. Gjenkjennelige elementer som et Mary Poppins-kostyme og en gjennomgående bruk av trylletriks bidro også til å bringe opplevelsen nærmere vår egen tid, og den eventyraktige fabelen gjør nok operaen like appellerende for oss som for 1700-tallspublikummet.

Full av lekenhet, konfetti, humor og overraskende sceneelementer holdt denne operaen på oppmerksomheten min fra start til slutt. Det var overdådige kostymer og store sceneelementer, i en fin blanding av tradisjonell 1700-tallsstil og moderne stilisme. Jeg storkoste meg, og tenk – nå kan jeg si at jeg har vært på opera på Trøndelag Teater!